Ut av det blå ble Geir Hammer rammet av hjerteinfarkt. Ett år etter presser han seg opp i 90 prosent av makspuls – for helsas skyld. – Det finnes ikke noen bedre måte å sørge for at personer med hjertesykdom kan leve 20 år lenger, sier han.
Det er tidlig fredag morgen på Nordre Aker i Oslo. Sola varmer ikke ordentlig ennå, men for de rundt 40 spreke menneskene, og to labradoodles, som har møtt opp til ukas siste treningsøkt, er det kanskje like greit.
Foran dem ligger 25 minutters intervalltrening i motbakken kalt «Damefallet». De er mellom 28 og 79 år, både kvinner og menn med helt ulik bakgrunn, men med én ting felles: Hjerteproblemer.
– Det kom ut av det blå, sier Geir Hammer om hjerteinfarktet som rammet ham for nøyaktig ett år siden.
Hammer beskriver seg selv som en «relativt sunn», men forholdsvis travel, bedriftsleder med kone og barn da livet ble snudd opp-ned.
– Jeg jobbet mye og brente nok av mye krutt. Særlig de siste tre årene ble det nok for lite balanse i livet, sier han.
– De sju minuttene i ambulansen, rakk jeg å tenke at «nå kan jeg dø». Men jeg rakk også å tenke på og love meg selv hva jeg skulle gjøre dersom jeg overlevde: Ikke gå glipp av et minutt med «kidsa». Sette foten ned når det gjelder livsstil.
Etter 25-30 år med det Hammer selv beskriver som «mye gøy», var det på tide å bli smart og sunn.
– Jeg har kuttet ut kjøtt og kuttet drastisk ned på alkohol. Men den aller viktigste jobben, er den jeg gjør her i dag – trene.
Hjerterehabiliteringstilbudet gjøres på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Det er Avonova Ringerike som formelt har kontrakten, mens NIMI Volvat drifter avtalen på det ellevte året. Programmet består av høyintensitetstrening tre ganger i uka over 12 uker. Både sykehus og fastleger kan henvise sine pasienter hit.
– Hovedvekten av deltakerne på hjerterehabiliteringen er henvist fra det offentlige, noen får tilbudet via sitt forsikringsselskap. Ytterst få betaler for rehabiliteringen fra egen lomme, forteller Else Kari Nordli Scheele, fysioterapeut med spesialisering i hjerterehabilitering og leder for hjerterehabiliteringsprogrammet ved Volvat.
Fredagstreningene foregår ute, året rundt og nesten uansett vær. Disse dagene er spesielt populære. Da samles både dem som er her på hjerterehabilitering og dem som er ferdig med rehabiliteringen, eller medlemmer av treningssenteret på NIMI.
– De som blir henvist hit er veldig ofte engstelig for å trene etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. Alle blir testet av kardiolog i forkant og klarert for høyintensitetstrening. Målet er å få folk i bedre fysisk form og å leve en hjertevennlig livsstil.
Intervalltreningen er én del av rehabiliteringsløpet. I tillegg får deltakerne kostholdsveiledning, stressmestringskurs og tilbud om røykeslutt eller medisinjustering.
– Alle som blir henvist hit, får mulighet og hjelp til å endre livsstil og vi vet at god form beskytter mot nye hjertehendelser. Men dette er også blitt en viktig sosial arena hvor man blir godt kjent og motiverer hverandre.
I dag holder Scheele timen sammen med Ingeborg Øveraasen, som er personlig trener med master i idrettspsykologi.
– Idrettspsykologi er spesielt viktig i en gruppe som har vært gjennom det som disse har. Det å skape trygghet for at trening ikke er farlig, tvert imot, det å se folk og vite hva som motiverer og inspirerer dem.
Ole Steen-Larsen har polynevropati og mangler følelse i foten, men det stopper ham ikke fra å være med på treningene. Han er med som en del av treningstilbudet Frisk trening, og sånn sett en del av dem av gruppen som ikke har hjerteproblemer, men som likevel kan delta på fredagstreningene.
– Jeg kan ikke løpe, men gjør så godt jeg kan, selv om jeg ikke klarer å holde følge med de andre, sier han mens han jager oppover mot Damefallet der intervalløkta straks sparkes i gang.
Steen-Larsen har vært konkurranseutøver innen både ski, løp og sykkel, men polynevropatien og en rygg- og nakkeoperasjon for to og et halvt år siden har satt sine spor.
– Det har vært en mental kamp også, men det er en kamp jeg er villig til å ta. Alternativet kunne vært sykehjem. Fastlegen min sier til meg at jeg er i verdensklasse i pågangsmot. Det kommer jeg langt med, smiler han.
Deltakerne er ferdig med oppvarmingen. Det er klart for siste innspurt før helga: 25 minutter opp og ned bakken så mange ganger de klarer og med et mål om å nå mellom 85 og 90 prosent av makspuls, for dem som ikke har restriksjoner.
Hammer, Steen-Nilsen, de to trenerne og resten av gjengen gjør seg klare.
40 deltakere og to hunder setter av gårde oppover bakken. Etter noen minutter kommer de første ned igjen, men kun for å snu og gjøre det hele på nytt – og på nytt.
Steen-Nilsen spør om lov til å få prøve seg uten gåstavene og får tommel opp fra fysioterapeutene.
Etter 25 minutter kommer Geir Hammer og løpemakker Atle Nordbrenden småjoggende nedover bakken.
– Helt herlig! Sier de to, og kan fortelle at de kom opp i 90 prosent av makspuls i dag også.
– Syra kommer på toppen, men vi har nå begynt å få såpass rutine at vi vet at vi ikke må sprengåpne.
Nordbrenden tester seg også mot seg selv:
– Jeg pleier å klare seks runder, og litt til. Så klarer jeg det, er jeg fornøyd. I dag klarte jeg sju, på grunn av drahjelpen fra Geir på siste runde.
Geir Hammer har fått igjen pusten og tar oss med et år tilbake:
– Familien ble jævlig redd, reddere enn jeg ble selv, tror jeg. Nå er det bedre, de blir beroliget av å se at jeg gjør den jobben jeg skal, nemlig å trene og spise sunt.
Han er heldig. Har en kone som er sunn og som har tatt initiativ til et sunnere kosthold på hjemmebane.
– Dette blir jo også veldig mye enklere når jeg er positiv til det og nå har fått det svart på hvitt at «dette må du gjøre».
– Kona har skjønt det hele tiden, men vi menn er ofte litt idioter, vi gjør ikke ting før vi står der med revolveren mot tinningen.
Hammer ble henvist til hjerterehabilitering på NIMI Volvat via Bærum sykehus. At det er en privat aktør som står for rehabiliteringen, er ikke noe han reflekterer så mye over.
– Men min erfaring er at private selskaper tar et oppdrag som dette litt mer alvorlig. Det er jo naturlig, de har et inntektsbehov slik sett et krav på seg til å levere kvalitet. Ikke misforstå, jeg kritiserer ikke det offentlige og jeg ble tatt skikkelig godt vare på Bærum sykehus, men dette tilbudet er dritbra, i alle fall for vår gruppe. Instruktørene er jo også spesialister på det de gjør og følger oss opp tett. Det er en ekstra trygghet.
– Dette er god samfunnsøkonomi, det finnes ikke noen bedre måte å sørge for at personer med hjertesykdom kan leve 20 år lenger.
På Geir Hammers t-skjorte står det NIMI Volvat – Hjerteknuserne. Det er navnet på laget de stiller til Holmenkollstafetten.
– Dritgøy! Oppsummerer han.
Dagens økt er over. Noen av deltakerne skal videre på styrketrening, andre på hytta – eller på jobb.
– Vi forsker jo på effekten av dette og vi ser jo at personer som deltar på hjerterehabilitering blir i bedre form. De går ned i vekt, får bedre livskvalitet og noen slutter å røyke. Det å gå såpass lenge, 12 uker, er gjøre det også lettere å fortsette med vanen etterpå, sier Kari Nordli Scheele.
Hun skulle imidlertid ønske at enda flere fikk tilbud om hjerterehabilitering og at det ikke var avhengig av hvor i landet du bor eller hvilken lege som skriver deg ut av sykehuset.
– Bare 20-30 prosent av dem som får et hjerteinfarkt blir henvist til rehabilitering, så her er det et stort uforløst potensial for å hente ut store samfunnsøkonomiske gevinster, avslutter hun.
