Mona Vangsnes Lien startet sin yrkeskarriere som grunder av et lite treningssenter. Tilfeldighetene førte henne til skolevesenet. Der skjønte hun raskt at det var vanskeligstilte barn og ungdom hun skulle vie store deler av livet sitt til. – Jeg vil at flere skal få muligheten til å ha et godt liv, sier Lien om motivasjonen bak sin yrkeskarriere.
Mona Vangsnes Lien er i dag leder av Humana omsorg og assistanse, som er et av Norges største omsorgskonsern, og som blant annet leverer tjenester innen barnevern, BPA, og heldøgns bemannede helse- og omsorgstjenester til personer med psykiske lidelser, adferdsutfordringer og nedsatt funksjonsevne. Visjonen til selskapet «alle mennesker har rett til et godt liv» er noe Lien lever etter hver dag som øverste leder i Humana i Norge. Visjonen har også vært en rettesnor for det meste av yrkeskarrieren hennes. Men det var tilfeldigheter som førte henne inn i denne delen av helsesektoren.
Lien har utdannelse innen psykologi, kriminologi og lederskap, men allerede før endt studie startet hun sin gründerkarriere. Hun startet et eget treningssenter i Asker. Det ble raskt en stor suksess.
– Det var ikke planen at det skulle bli det, sier Lien og ler.
Utfordrende kombinasjon
Samtidig som hun bygget opp dette selskapet, fikk hun to barn. Kombinasjonen av å være grunder og familieliv ble utfordrende på sikt. Derfor valgte hun å selge treningssenteret.
– Jeg ville fortsette med studiene, men jeg hadde to barn og måtte jobbe. Da fikk jeg jobb på skole ved siden av studiene, forteller hun.
– Jeg fikk fort en tilknytning til barna som ikke fant sin plass på skolen, og jeg jobbet mest med denne gruppen og barn som hadde adferdsproblemer. Jeg hadde virkelig stor glede av å jobbe i skolen og hjelpe barn som har utfordringer, sier Lien.
– Det er mange som har det vanskelig i skolegangen, legger hun til.
Med erfaring fra skoleverket, grunder og utdanning innen psykologi, fikk hun senere en prosjektlederstilling på Blakstad sykehus. Hun startet opp VIP-prosjektet, som omhandler informasjon om psykisk helse i skolegangen. (Veiledning og Informasjon og Psykisk helse)
– Dette er jeg veldig stolt over, og prosjektet lever fortsatt, sier Lien.
Hun ble rammet av kreftsykdom underveis i VIP-prosjektet, og etter endt behandling søkte Lien nye utfordringer. Hun søkte seg til stillingen som daglig leder i Løft AS, en gründervirksomhet innen barnevern som kun hadde vært i drift i litt over et år. På dette tidspunktet hadde Løft AS fire barn på barnevernsinstitusjon og noen få familiehjem. Dette ble starten på det som senere skulle bli Humana omsorg og assistanse i Norge.
– Jeg bygget opp dette selskapet sammen med dyktige kollegaer, men da vi ønsket bedre faglig utvikling og bedre kvalitet i tjenestene, var det nødvendig å bli en del av et større selskap med en annen styrke enn vi hadde som et lite selskap, Vi solgte derfor Løft AS til det Svenske selskapet Innom AB, forklarer Lien.
– Med Innom på laget, kunne vi tørre å gjøre flere ting og bygge selskapet videre, legger hun til.
De bygget seg opp innen barnevern og familiehjem. To år etter kjøpte Humana omsorg og assistanse Innom. Nå hadde den lille gründervirksomheten Lien bygget opp, blitt en del av et enda større konsern og innen mange flere felt, som for eksempel BPA, psykisk utviklingshemming, rus og helse og omsorg.
– Dette er jo en av fordelene med å være et større konsern. De hadde allerede mye erfaring innen for eksempel assistanse i Sverige. Det tok vi i bruk da vi skulle få i gang arbeidet i Norge, sier hun.
– Vi må hele tiden sørge for at vi er i utvikling, både på kvalitet og tjeneste, for å kunne bistå det offentlige. Det er en av grunnene til at jeg ville være en del av et større konsern. Samtidig er det viktig å påpeke at det finnes mange gode små selskaper i Norge. Disse er ofte nisjepreget. Det skal man ikke undergrave. Det er behov for alle. Jeg tror på mangfoldet, sier hun.
I dag sysselsetter Lien og Humana omsorg og assistanse i underkant av 3 000 mennesker i Norge.
– Jeg vil at flere skal få muligheten til å ha et godt liv. Etterspørselen etter tjenestene våre er der. Vi leverer de tjenestene vi bli bedt om fra det offentlige, til tider trygler de om hjelp, sier hun.
– På et tidspunkt gikk selskapet mitt fra å være «liten og søt» til å bli «stor og slem». Det plager meg en del, sier hun og henviser til den politiske debatten om private bedrifter innen helse og velferd.
Hun stiller spørsmålet om det er forskjell på å hjelpe mange og å hjelpe få. At et selskap vokser er et tegn på at tjenestene er etterspurte og at man anses som en god samarbeidspartner.
– Jeg finner en enorm trygghet i å være en del av et konsern. Det gjelder spesielt når det er dårlige tider. Det finnes også mye kompetanse å spille på og mange å lære av. I tillegg er det jo en trygghet overfor brukere og kunder, sier hun.
Videre peker hun på at det er tilbakemeldingene fra brukerne som gjør arbeidet verdt det.
– Det veier opp for kritikken. Det er det jeg lever på, forteller hun.
