«Alle» rådet Ellen-Merethe Høgsæt til å gå til det private markedet. Hun gjorde det motsatte. – Det er jo i det offentlige behovet er størst.
Vi blir eldre og har stadig bedre helse, også når det gjelder tennene. Før var det regelen heller enn unntaket at eldre på sykehjem hadde gebiss, i dag er det motsatt:
Dagens eldre har ikke gebiss, men beholder egne tenner livet ut, mange har brukt mye tid og ressurser på å bevare funksjonell tann- og munnhelse.
Nettopp dette gir nye utfordringer for helsepersonell som jobber i eldreomsorgen. For munnhelse er ikke noe de får særlig opplæring i, selv om god munnhelse kan forebygge alt fra demens, diabetes, hjerteproblemer og lungebetennelse – og død.
– Hvorfor synes helsepersonell det er ekkelt med munnstell, mens rumpevask og neglesopp er helt ok? Spør Ellen-Merethe Høgsæt seg.
Da moren til Høgsæt – som selv var sykepleier – fikk lungekreft og lå for døden i halvannet år, ble de to enig om at kompetansen og rutiner om munnhelse til pleiepersonell måtte økes, og det raskt. Høgsæt fikk i oppgave av sin mor å «fikse dette pronto»!
– Jeg har vokst opp i distriktet i Nord-Norge – i en familie med kun helsepersonell – og fått inn med morsmelken at man skal hjelpe pasienter der de er, uavhengig av bosted og økonomi.
– Etter 25 år som klinisk tannlege i både inn- og utland, og som gjesteforeleser ved UiT Harstad for vernepleiere, er jeg forundret over at munnen fortsatt ikke regnes som en del av resten av kroppen og den manglende forståelsen blant helsepersonell for hvor viktig – og enkelt – det er å forebygge dårlig munn- og tannhelse, sier hun.
Ellen-Merethe Høgsæt er daglig leder og gründer av DentaApps AS, som har utviklet den digitale plattformen Tannhelsehjelpen: en webapplikasjon for kartlegging, kompetanseheving og samhandling for helsepersonell.
Gjennom tekst, bilder og video får helsepersonell veiledning, beslutningsstøtte og hjelp til å kartlegge hva som er i en pasients munn, og slik fremstille trygge og spesifikke digitale munnstellekort i form av en QR-kode. Plattformen kobler dessuten riktig institusjon med riktig offentlig tannklinikk via en videoløsning. Slik kan man utføre videokonsultasjoner med pasienter og vurdere behovet for behandling, forberede og tilpasse et tannlegebesøk for best mulig behandling, ressursutnyttelse og pasientvelferd samt følge opp pasienter digitalt – uavhengig av hvor de bor.
– Vi vet at tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten er presset på tid. I tillegg handler mange av henvendelsene fra institusjoner om pasienter som ikke trenger en tannlege, tannpleier og en tannlegestol, men kunne fått bedre behandling av helsepersonell hjemme i egen seng. Med gode forberedelser kan den offentlige tannhelsetjenesten i større grad planlegge stolbruken slik at de kan hjelpe flere og – ikke minst – at både pasient, ledsager og tannlege unngår unødvendige besøk.
Tannhelsehjelpen jobber også med å løse et annet stort problem; nemlig hvordan kommuner og fylker kan samhandle digitalt og samtidig få dokumentert denne samhandlingen inn i Elektroniske pasientjournaler.
– Ved å utvikle et spørreskjema som kan sendes mellom helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten, kan trygt og sikkert utveksle bilder og informasjon omkring felles pasienter og samtidig få dette journalført.
Pernille Nordbak Øsmundset er tannlege og prosjektleder for utprøving av Tannhelsehjelpen i Viken fylkeskommune. Hun beskriver utprøvingen som givende, lærerikt, men også utfordrende.
– Jeg har jo i utgangspunktet utdannelse til å jobbe som klinisk tannlege, men har også en utdannelse i helseledelse og har jobbet som klinikkleder i ti års tid. Interessen min for teknologi har aldri vært spesielt høy.
– Likevel, jeg er opptatt av utvikling av tjenestene våre og at pasientene skal få tjenester av høy kvalitet, samt at vi i tannhelsetjenesten skal bidra til at befolkningen har god munnhelse, sier hun.
For Øsmundset er det forebyggende perspektivet viktig og noe hun mener i større grad bør prioriteres.
– Tannhelsetjenesten skal samarbeide med andre virksomheter, som har med de samme pasientene som oss å gjøre. Dette samarbeidet kan være utfordrende å få til og jeg opplever at det i stor grad er personavhengig om vi får det til. Det er viktig at samarbeidet blir satt i system og at det ikke skal være avhengig av enkeltindividers engasjement. Tannhelsehjelpen er et verktøy, som bidrar til at noe av samarbeidet faktisk blir satt i et felles system. Og det er veldig gøy å jobbe med.
– Tannhelsehjelpen gir mulighet for kompetanseheving hos personellet, som har den daglige omsorgen for pasienten, slik at pasientene kan få tettere oppfølging der de oppholder seg og at vi på den måten kan bidra til å forebygge dårlig munnhelse. Tannhelsehjelpen bidrar også med å ufarliggjøre det å se i munnen på pasienten.
Gründer-reisen begynte i november 2019, da DentaApps AS fikk en av 10 plasser som inkubatorbedrift hos Arctic Accelerator/KUPA Harstad. Høgsæt søkte «soft funding» fra Innovasjon Norge i flere omganger og fikk utviklet en prototype av Tannhelsehjelpen.
– «Alle» anbefalte meg å sikte det inn mot det private markedet, men jeg gikk mot strømmen. Det var i det offentlige jeg så størst behov og ikke minst størst nytteverdi for både samfunnet og pasientene.
Og så kom pandemien.
Til tross for at det ble høy-aktuelt med digitale plattformer med inntreden av Covid-pandemien, ble det vanskelig å være en helt nyoppstartet gründerbedrift. Særlig med tanke på å få utviklet og pilotert løsningen, fordi brukerne var helsepersonell i institusjoner og sykehjem.
– Tannhelsehjelpen er utviklet for og sammen med helse-og tannhelsepersonell, ledelse og administrasjon, pasienter og pårørende gjennom flere parallelle prosjekter.
– Jeg tror måten vi har utviklet oss på – basert på behov og steg for steg – er årsaken til at plattformen er blitt så godt mottatt og brukervennlig. Det blir stadig flere som ønsker å sette i gang bruk av plattformen i sine klinikker og institusjoner, forteller Høgsæt .
Tannhelsehjelpen er testet og pilotert i 12 kommuner og 3 fylker og det er gjort følgeforskning med Sintef og Norce støttet av Regionale Forskningsfond Arktis og Forskningsrådet.
Målet er at alle som ifølge lovverket har rettigheter til gratis helsehjelp og tannbehandling, faktisk får vite om sine rettigheter og får den hjelpen de trenger og har rett på: Like og kvalitativt gode tjenester uavhengig av lokasjon og økonomisk status.
Det kan kanskje høres enkelt ut, men det er det ikke.
– Det er et problem at ansvaret for pasienters munnhelse er delt mellom kommuner og fylker. Og at vi har et lovverk for tann- og munnhelse som er foreldet for mange, mange år siden.
Videre varierer det fra kommunene til kommune og fylke til fylke når det gjelder rutiner for oppfølging av sine oppgaver når det gjelder munnhelse.
– Dessuten er tannhelsetjenesten underlagt forskjellige områder avhengig av hvilken Fylkeskommune og i tillegg alle er organisert litt forskjellig.
– Det kan vel ikke være særlig formålstjenlig at tannhelsetjenesten i ett fylke ligger under næring og et annet under kultur? Spør hun seg.
I tillegg til 25 års erfaring som både privat og offentlig tannlege, og nå helsetech-gründer, stablet Ellen-Merethe Høgsæt i 2009 på beina Glomen Helsehus i hjemtraktene Glomfjord i Meløy kommune.
Hun er ikke i tvil om at det offentlige trenger å samarbeide med private bedrifter for å utvikle og bygge gode løsninger for å dekke nåtidens og fremtidens behov i befolkningen.
– Er det en tid vi trenger helsenæringen, er det nå. Jeg støtter at det skal legges føringer for og krav til private som skal gjøre oppdrag for det offentlige, men jeg skulle ønske politikerne kunne bruke mer av tiden sin på å finne ut hvordan vi kan jobbe sammen og bevilge mere penger til samarbeid mellom nettopp små gründerbedrifter og kommuner og fylker.
Tannlege Pernille Nordbak Øsmundset oppfordrer også til mer samarbeid på tvers:
– Jeg opplever at mange i det offentlige er skeptiske til privat-offentlig samarbeid, For Tannhelsetjenesten har det vært bra å få være med og utvikle et produkt sammen med helsetjenestene og andre, som vi har behov for. Jeg tenker at det er viktig at vi, som en stor offentlig aktør, slipper inn en liten gründer for å sammen lage bedre tjenester for befolkningen. Vi må satse, for å vinne.
