Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.
Firebarnsmoren Gry (51) er utdannet diakon, men har brukt majoriteten av sitt yrkesaktive liv til å hjelpe mennesker gjennom traumer og sorg etter tap av sine nærmeste. I en årrekke har hun jobbet i spesialisthelsetjenesten, der hun blant annet har ledet sorggrupper.
I april i fjor fikk hun korona, og sykdommen førte med seg fatigue og store hukommelsesproblemer.
– Dette var store funksjonstap i mitt arbeid. I møte med mennesker med sorg, kan man ikke sitte og notere mens man snakker, men må være til stede i samtalen. Min store styrke har vært hukommelsen, jeg har ikke hatt behov for å ta notater. Plutselig var den borte. Jeg har også vært en person med stor kapasitet og mange baller i lufta. Over natta ble jeg helt utslitt av å reise meg opp fra sofaen og ta et par skritt, forteller hun.
Etter hvert som månedene gikk, vokste også frykten for å ikke komme tilbake til jobben hun elsket og det hun føler er et viktig bidrag til samfunnet.
Så, rundt juletider, kom koronarunde nummer to. Og veien tilbake til arbeidslivet virket enda lengre enn før.
Gjennom Nav fikk hun tilbud om arbeidsrettet rehabilitering ved Avonava på Romerike. Arbeidsrettet rehabilitering er et tilbud for de som har helseplager eller sosiale problemer som hindrer dem i å jobbe. Målet er å styrke arbeidsevnen slik at de kan komme tilbake i arbeidslivet.
I februar gikk hun inn i bygningen i Lillestrøm for første gang.
– Jeg var livredd. Fryktet jeg var på vei inn i et system der jeg skulle testes og få på papiret at jeg som 51-åring aldri kunne jobbe mer. En slags «dødsdom» for meg.
Vel innenfor døren ble hun møtt av veilederen Daniel med åpne armer, om ikke bokstavelig talt, så i hvert fall billedlig.
Han så meg, han lyttet til meg og sa: «Gry, det høres ut som vi kan få til noe. Det er mange som er enda dårligere enn deg. Det er håp, det tar bare litt tid.».
Gry beskriver det som en vekt som ble løftet av skuldrene hennes. Fra å tenke at «når er det slutt», var det noen som så et håp.
– Det føltes som å komme hjem til en stor, god familie, raus på omsorg og kjærlighet, beskriver hun.
Arbeidsrettet rehabilitering gjennom Avonova består av et seksukers program på dagtid som innledes med en inntakssamtale og videre består av ulike typer trening, karriereveiledning, tematimer om kosthold, stressmestring og søvn, samt veiledning i å balansere energien sin.
– Tilnærmingen er å se hele mennesket i sammenheng, kropp, sjel og sinn. Det var kjempeslitsomt å trene i starten, men jeg lærte etter hvert teknikker for å balansere energien min. Vi hadde yoga, sirkeltrening, styrketrening og avspenningsøvelser. Og selv om vi var en gruppe, var veilederne der gode på å se hver enkelt av oss, med våre ulikheter. Vi setter oss hårete mål, men jobber mot små delmål på veien.
Ved Avonova jobber de tverrfaglig for å oppnå best mulig resultater, og i teamene finnes både HMS-, leder- og organisasjonseksperter, karriereveiledere, fysioterapeuter, sykepleiere og leger, psykologer, kognitive terapeuter, ernæringsveiledere og helsesekretærer.
– Ikke alle av oss som blir syke, eller får en eller flere funksjonsnedsettelser, kan komme tilbake til jobb på egen hånd. Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å få hjelp av så profesjonelle folk.
Etter seks uker, kan man søke om en forlengelse. Det 12-ukers programmet ble avsluttet i mai. Gry har fortsatt å trene, men gjennom et kommunalt tilbud som hun betaler for selv.
For Gry er ikke målet å komme tilbake i den jobben hun hadde før. Det har hun ikke kapasitet til. Men når én dør lukkes, åpnes som kjent en annen.
– Jeg prøver nå å få kommunen jeg bor i til å opprette en stilling til meg, en stilling hvor jeg får brukt min kompetanse. Det har vært en drøm jeg har hatt lenge og som jeg nå håper å få oppfylt.
Hun har godtatt at livet ikke blir som før, at hukommelsen og kapasiteten hun hadde, kanskje ikke kommer tilbake.
– Kjenner at jeg kan bidra til noe, Om det ikke blir en 100 prosents stilling, så får jeg til noe. Jeg er ikke den jeg var for et år siden, men det er ikke det viktige. Jeg føler at jeg har fått livet i gave på nytt. Avonova har oppmuntret meg til å våge å gå en helt annen vei, følge drømmen min. Dette er veldig viktig, for når man er syk over tid, er det fort gjort å miste selvtilliten. Så skal jeg ikke si at det ikke har kostet meg, for det har det, det har vært en tøff prosess.
Så hvor er Gry ett år fra nå?
– Jeg håper jeg har en jobb og gode kolleger. At jeg gjør et arbeid hvor jeg kan bidra med min kompetanse i menneskers liv og kanskje også gi videre litt av det håpet som jeg har fått tilbake selv. Håp er jo alfa og omega i møte med mennesker i livskriser som føler de har mistet alt, avslutter hun.
