På et tidspunkt satt Kjetil Ørbeck gråtende i møte med bydelen sin. Det hadde da gått ti år siden sønnen Anders kom til verden, men familien hadde ennå ikke fått tilrettelagte tjenester for sønnen med kognitiv nedsatt funksjonsevne.

– Det har vært en kamp siden han ble født, sier Kjetil Ørbeck.

I 1987 ble han og kona foreldre for første gang. De var i starten av 20-årene og studenter. De oppdaget tidlig at det var noe annerledes med lille Anders, som i dag har fått påvist kognitiv nedsatt funksjonsevne uten kjent årsak.

Kort tid etter kom også barn nummer to. Familien hadde behov for avlastning og tilrettelagte tjenester, men det skulle vise seg å bli en mangeårig kamp.

– Vi fikk ikke den hjelpen vi trengte. På et tidspunkt ringte jeg kommunen og krevde å snakke med byrådslederen. Jeg jobbet nærmest fulltid de siste to årene jeg studerte, for å i det hele tatt ha råd til å leve. Jeg orket ikke mer, forteller han.  

Forespørselen om å få snakke med byrådslederen ble avslått, men etter han klarte å få klagen sin som forsideartikkel i Aftenposten fikk han overraskende respons.

– Da ville byrådslederen treffe meg. Det var viktig for å belyse utfordringen vi – og mange andre- sto i, sier han.

– Det er ikke den ekstra omsorgsbyrden som sliter deg ut. Det er følelsen av avmakt som sliter deg ut. Vi hadde ikke noe valg den gangen, vi ble bare fortalt hvilke løsninger vi skulle få.

Kommunen «kastet inn håndkleet»
Han forteller at kommunen ved flere anledninger hadde forsøkt å levere ulike avlastningstjenester til familien, men til slutt fikk de beskjed om at kommunen ikke evnet å få det til.

– Det var en fornuftig person i kommunen som foreslo at de heller kunne gi oss et beløp i måneden, så kunne vi selv fikse avlastningstjenester. Det løste mye. Vi organiserte da en hjemmesnekret BPA-løsning (BPA: brukerstyrt personlig assistanse), forteller han.

Brenner for fritt brukervalg
Kjetil Ørbeck har hele tiden vært en engasjert far. Han har blant annet vært med å etablere et fotballtilbud for mennesker med utviklingshemming i Oslo og starte et langrennstilbud der utøverne, som har en funksjonsnedsettelse, har fått reise på internasjonale mesterskap. Utøverne har vunnet flere gullmedaljer i Special Olympics World Winter Games.

Parallelt med engasjementet for personer med utviklingshemming, har han opparbeidet seg en solid karriere. Han har vært næringslivsleder i over 30 år og har blant annet drevet egen konsulentvirksomhet. Men på et tidspunkt forsto han at han ville satse alt på sitt engasjement for mennesker med behov for gode helse og omsorgs-tjenester. I dag er han direktør i Ecura som tilbyr heldøgns omsorg, hjemmetjenester, BPA og   bemanning av sykepleiere til norske kommuner. Ecura driver også Vangseter AS, kjent for rusavvenning gjennom mer enn 30 års historie i Norge.

– Jeg brenner for BPA som ordning, og for fritt behandling- og brukervalg innen helse- og omsorgstjenester. Det er umulig å klare de store utfordringene fremover hvis vi skal reversere mangfoldet som driver tjenesteutviklingen. Valgfrihet driver opp kvalitet og sikrer bedre liv for dem som trenger tjenester.  Det er jeg helt overbevist om, sier han.

Får tjenester levert fra kommunen
I dag er sønnen Anders 34 år. Han bor i egen leilighet og er ansatt i Kiwi. Han lever et selvstendig liv, men med tilrettelagt bistand 3-4 timer om dagen.

– Vi får tjenestene levert fra kommunen. Dette er et valg vi har tatt, fordi det passer best for oss. Hadde vi ikke hatt valgfriheten til også kunne velge privat BPA for han, så hadde vi heller ikke hatt samme makt i diskusjonen om tilrettelegging. Det handler om ha makt eller føle avmakt i kampen for et bedre og tilrettelagt liv. Systemet er ikke bra nok hvis man ikke har et reelt valg, sier han.

Han påpeker at han er imponert over hvor mye bedre det offentlige systemet er blitt siden de selv ble foreldre på slutten av 1980-tallet.

– Det er blitt gjort så mye godt arbeid når det kommer til kvalitet og styring. Vi ser også at for eksempel Oslo kommune er i front når det gjelder å implementere velferdsteknologi på enkelte områder. Det inspirerer oss som private tilbydere, sier han. Og her tror jeg vi har mye vi kan bidra med, sier han.

Etterlyser mer samarbeid
Han mener at det viktigste for å lykkes med fremtidens helse- og velferdsutfordringer, er å satse på en velferdsmiks.

– Med velferdsmiks mener jeg ulike tilbud fra aktører som sammen driver hverandre fremover både for å bidra til økt kvalitet og riktig kapasitet i tjenestetilbudet, sier han.

– Vi må gå sammen på tvers av sektorer og satse på velferdsteknologi for å ha ressursene fremover for å opprettholde nødvendige og gode tjenester. Samtidig må vi anerkjenne hva de forskjellige systemene (privat, ideell og offentlig) er best på både alene og sammen, og på den måten sikre at vi blir enda mer effektive, og samtidig opprettholder mangfoldet som sikrer verdighet i omsorgsarbeid, sier han. BPA ordningen er like mye en likeverdsordning som en helseordning etter min mening. Vi ønsker å opprettholde selvstendighet og styring over egne liv så langt det er mulig. Det er ikke bare bra for den enkelte, men det er også samfunnsøkonomisk riktig gitt at det styres riktig.