5.8.24
16.1.24
Saker
Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen
Espen Andersen er eier og Lene Jeanette Johansen er styrer i Lillelia gårdsbarnehage. De frykter at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall vil måtte stanse driften.

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften.

Fire kilometer fra Fredrikstad sentrum ligger Lillelia gårdsbarnehage. Espen Andersen er eier og Lene Jeanette Johansen er styrer i den enkeltstående og privateide barnehagen med ideell drift. Barnehagen er liten, med 38 barn og 12 ansatte. I tillegg til barn og ansatte, har de ponnier, kaniner, haner og høner.

– Vi er ikke i noen konsern eller kjede, vi er enkeltstående. Vi har egen stall og den nærmeste naboen er skogen. Barna er med daglig på foring og stell av dyra. De er med på gårdslivet og der er vi unike, sier Johansen.

I regjeringens forslag til ny barnehagelov legger regjeringen opp til at det er kommunene som skal ha styringen over alle barnehager, offentlige og private. Finansieringssystemet som er lagt frem i lovforslaget gir kommunene adgang til å fastsette skjønnsmessige kriterier knyttet til flere aspekter av driften til private barnehager. Dette kan få store konsekvenser for barnehager som Lillelia gårdsbarnehage.

Frykter konsekvensene

– Kommunen kan står mye friere til å bestemme hvor tilskuddene skal, og hvor mye tilskudd de forskjellige barnehagene skal få. Kommunen kan jo tenke at vi i Lillelia trenger mindre tilskudd, for eksempel fordi vi klarer å drifte barnehagen selv med de utgiftene vi har på grunn av dyrehold, sier Andersen.

Om regjeringens forslag til barnehagelov går gjennom, vil kommunen kunne bestemme hvor tilskuddene skal gå.

– Det koster jo å ha dyrene, og vi tar ikke noe ekstra betalt fra foreldrene. Vi har akkurat de samme satsene. Da er det klart at det koster ekstra, og kommunen kan si at vi trenger mindre tilskudd og at de ikke vil betale for at vi skal beholde dyrene. Men det er jo det som gjør at vi skiller oss ut og er en ettertraktet barnehage. Om tilskuddet forsvinner, forsvinner også dyrene, sier Johansen.

Mange søker seg til barnehagen

Lillelia gårdbarnehage er en ettertraktet barnehage og har ventelister.

– Det er ikke bare på grunn av dyrene at vi har søkelister, vi driver god pedagogikk og er opptatt av kvalitet. Å drive god pedagogisk virksomhet er det viktigste, men dyrene, naturen og plasseringen er et tillegg som gjør oss attraktive, sier Johnsen.

– Jeg er jo litt redd for at mangfoldet kan forsvinne med regjeringens forslag til ny barnehagelov. Sektoren kan få generelt mindre mangfold fordi mange private barnehager ikke tør å fortsette med risikoen som ligger i finansieringsordningen som foreslås, legger Johansen til.

Likebehandling av barnehagene

Eier og styrer i Lillelia gårdsbarnehage mener man må bevare likebehandlingen av offentlige og private barnehager.  

– Jeg tenker at det skal være likhet for alle barn, om de går i kommunal eller privat barnehage, så skal det være det samme. Man skal kunne tilby samme kvalitet. Hvis man får mindre tilskudd, kan man jo ikke kreve det samme av barnehagene, sier Johansen.

– Slik som kravene med bemanningsnorm og pedagognorm er i dag, må det være noen midler som følger med. Hvis ikke vil det ikke være holdbart. Da blir det veldig fort stor forskjell på A- og B-barnehager, sier Andersen.

Nå kan vi gå fra foreldrevalg til politikermakt

Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt
Barnehagene skal og må videreutvikles til det beste for barna, foreldre, ansatte og samfunnet. For å oppnå dette må vi samarbeide om å finne de gode løsningene og videreutvikle barnehageforliket, som har tjent oss godt i mange år. Det fortjener neste generasjon.
Stortingsvalget 2025
Dette mener partiene om Velferdsmiks
Hva svarer partiene?