Målet må være å gjøre det offentlige så gode som mulig. Men med de behovene som kommer med eldrebølgen og kapasitetsutfordringene i det offentlige, er ikke løsningen å forby private helse- og velferdstilbud, mener professor emeritus Jan Grund.
Han har betalt årskontingenten til Arbeiderpartiet for bare et par dager siden, men den «lillaorienterte» sosialdemokraten liker ikke den retningen partiet tar i helsepolitikken – i spagat mellom regjeringspartner Senterpartiet og budsjettpartner Sosialistisk venstreparti.
– Jeg etterlyser et mer pragmatisk syn på hvordan de private kan bidra for å avlaste det offentlige helsevesenet.
De små skrittene i retning en fullstendig av-kommersialisering av Helse-Norge er etter Grunds mening både en svært uheldig og en svært dristig strategi.
– Så lenge det offentlige sliter, må vi ha støttemekanismer i det private markedet. Og for å ha tilgang til disse støttemekanismene i krisetid, må vi også tåle å ha dem i «fredstid», argumenterer han.
Jan Grund er «godt voksen», og i vennekretsen har de siste ukers Brennpunkt-dokumentarer skapt både frykt og usikkerhet om livets siste fase.
– Mange i min omgangskrets vurderer nå å kjøpe seg inn i private omsorgstilbud for å sikre seg de siste årene av livet. Da må det vel være bedre å ha et regulert system på dette. Det er ikke mulig å forby kommersielle tilbud. Vi som kan betale for det, kan kjøpe oss tjenester som ikke finansieres over offentlige budsjetter, men det kan ikke alle. Det er ikke mulig å organisere seg vekk fra et todelt helsevesen ved å forby kommersielle tjenester. Etter min mening er det da en bedre strategi å utvikle en styrt velferdsmiks.
Jan Grund har lang fartstid i universitets- og høgskolesektoren. Han har blant annet vært prorektor ved Handelshøyskolen BI og rektor ved Høgskolen i Akershus. Han har også ledet flere regjeringsoppnevnte utvalg og skrevet en rekke bøker om ledelse innen helsesektoren. I juni 2021 ga han ut boken «Styring og ledelse – balansens kunst», en lærebok i politikk og forvaltning hvor han blant annet omtaler behovet for å satse videre på en styrt velferdsmiks.
– I en styrt velferdsmiks har det offentlige kontrollen, med «utfordrere» på siden som sikrer tjenesteutvikling, innovasjon og kreativitet som det er vanskelig å få til med et offentlig «monopol» på velferdstjenester, sier han, men understreker:
– Å drive privat er ikke ensbetydende med å levere gode tjenester. Det må være krav til kvalitet og også utarbeides klare spilleregler og kontrollmekanismer som for eksempel at det ikke utbetales superprofitt og at eiere av private leverandører ikke tar ut overskudd på bekostning av de ansattes arbeidsbetingelser.
Nylig la Helsepersonellkommisjonen frem sin NOU «Tid for handling». Til våren kommer Sykehusutvalget med sine konklusjoner. Og til neste år, selve kronen på verket for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol; Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
– Dette er en unik mulighet til å samordne og lage et kjempegodt pedagogisk dokument, ala stortingsmeldingen fra 2005 om pensjonsreformen. Men det krever en felles virkelighetsforståelse og en bred politisk oppslutning for at politikerne i 2023 skal klare å benytte muligheten for å gjennomføre en helhetlig strategisk helsepolitikk
Grund tror at dette blir vanskelig å få til i den posisjonen Ap nå står i, uten mulighet til å være det Ap er best; på et parti som tar ansvar for helheten og for at de sosialdemokratiske mål om et solidarisk og rettferdig samfunn kan videreutvikles.
– Samspillet med Sp blir feil fordi Ap er et reformorientert parti, mens Sp er mer reverseringsparti. Dersom SV hadde vært med i regjering, hadde man hatt litt mer kontroll. Nå ble Støre-regjeringen for preget av Sp i starten, så tok SV posisjonen som den som «berget» de sosialdemokratiske verdiene.
Jan Grund mener det er på tide at de to store styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet tar ansvar – i lag.
– Strømkrisen er krevende, men helsekrisen er på lengre sikt mye verre og noen må ta ansvar for å løse den. Dersom man på en fornuftig og strategisk måte bruker enkelte av høyresidens virkemidler, som å legge til rette for konkurranse og mangfold, kan det bli lettere å oppnå de fundamentale sosialdemokratiske verdiene, som lik rett til helsehjelp til alle. Det sentrale for en arbeiderpartiorientert regjering er å vise at den forsøker å styre og skape en samfunnsutvikling i tråd våre sosialdemokratiske mål. Politikken må kunne endres i takt med samfunnsutviklingen. Som Jens Stoltenberg skriver det i sin memoarbok var Trygve Bratteli og Einar Gerhardsen store statsministre fordi de understreket hvor viktig det var å «være tro mot de sosialdemokratiske målene, men utro mot virkemidlene». Å kommunisere at det kan være lurt å bruke noen høyreorienterte virkemidler for å nå sosialdemokratiske mål er selvsagt ekstremt krevende, men bør være mulig, mener han.
Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.
Les mer her.
