Helsepolitisk barometer fra Kantar gjennomføres hvert eneste år. Undersøkelsen gir oss en nyttig temperaturmåling i hva nordmenn mener om helse- og omsorgstjenestene her til lands.
Årets undersøkelse gir en klar løypemelding til helsepolitikerne: Hele 60 prosent svarer at de ikke tror det offentlige helse- og omsorgstilbudet vil være i stand til å dekke fremtidens behov uten hjelp fra private aktører.
Karita Bekkemellem er administrerende direktør i NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst. Totalt organiserer foreningen 2 300 medlemsbedrifter og over 34 000 årsverk. Hun er tydelig på at resultatene fra Kantar-undersøkelsen må tas på alvor:
– Helsetjenestene står overfor enorme utfordringer. Denne undersøkelsen viser at nordmenn er bekymret for at det offentlige tilbudet ikke kan møte samfunnets behov alene. Det er signaler vi må ta på alvor, sier hun.
Den gode nyheten er at løsningen på bekymringene ligger rett foran nesen vår. Modellen vi har en sterk tradisjon for i Norge, og som har gitt oss verdens beste velferdssamfunn, liker vi å kalle velferdsmiks. En velferdsmiks, hvor offentlige og private aktører samarbeider, gir oss muligheten til å utnytte ressursene bedre, ta i bruk nye metoder og redusere belastningen på dyktige fagfolk. Ved å slippe alle gode krefter til kan vi sikre en bærekraftig helsetjeneste.
– De siste årene har debatten blitt preget av om private helse- og omsorgsbedrifter skal få lov til å bidra eller ikke. Det er et unødvendig sidespor som ikke skaper bedre tjenester for brukerne eller bedre arbeidsplasser for de ansatte. La oss heller bruke tiden på de virkelige utfordringene, sier Bekkemellem.
Det er andre interessante funn fra årets undersøkelse. Blant annet oppgir 73 prosent at det ikke spiller noen rolle om helse- og omsorgstjenestene leveres av en privat eller offentlig aktør. Det viktigste er å få den hjelpen og omsorgen man trenger. Så mange som 32 prosent forteller også at de ikke tror regjeringen vil prioritere investeringer i nødvendig medisinsk utstyr, som vil avlaste helsepersonell og gjøre pasientbehandlingen bedre.
– For å bedre arbeidsforhold for helsepersonell og ha en god pasientsikkerhet må helsetjenesten effektiviseres. Skal vi få til det, må vi blant annet investere mer i medisinsk utstyr og ledemidler. Det bekymrer meg at folk tviler på regjeringens evne til å levere, sier Bekkemellem.
Dette er den tiende gangen Kantar gjennomfører denne undersøkelsen. Eva Fosby Livgard er avdelingsleder i Kantar og ansvarlig for Helsepolitisk barometer. Selv om hun ser noen lyspunkter i årets undersøkelse mener hun at oppgavene til helsetjenestene er øverst på listen over vår tids største utfordringer:
– Årets resultater peker i retning av at befolkningen ser litt lysere på fremtidens helsetjeneste. Imidlertid står sektoren fortsatt oerfor store utfordringer. Lange ventetider, manglende støtte til pårørende og uro for hvordan helsetjenesten vil ivare eldre og pleietrengende i fremtiden kan forklare hvorfor de fleste mener helsetjenesten anses som vår tids største utfordring, sier hun.
Kort om undersøkelsen:
Helsepolitisk barometer fra Kantar er en uavhengig, syndikert undersøkelse i befolkningen. Målingen er utviklet og eies av Kantar. Formålet er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Årets undersøkelse er den tiende i rekken og det er over 2 000 respondenter i datagrunnlaget. Datainnsamlingen ble gjort mellom 13. desember 2024 og 2. januar 2025.
Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Optikerbransjen, Tannlegeforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, NHO Geneo, Aleris Helse, Psykologforeningen, MSD, Senteret for et aldersvennlig Norge, Pårørendealliansen, Norsk Sykepleierforbund og NAFKAM ved Universitet i Tromsø.
