Når landet vårt møter nye utfordringer, så bidrar vi i fellesskap. Det er slik vi har tradisjon for å gjøre det i Norge, og det har vi dratt god nytte av under koronapandemien.
Noe av det viktigste i det norske fellesskapet er at folk føler seg trygge på at det er kort vei til lik og profesjonell hjelp, omsorg og støtte, uavhengig av den enkeltes økonomi. For å sikre dette i videre generasjoner er det viktig å satse videre på det vi vet fungerer, nemlig en velferdsmiks.
12. mars 2020 er blitt en merkedag i norsk historie. Da regjeringen kom med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid for å begrense korona-smitten, var arbeidet med å ruste opp helsevesenet for en pandemi for lengst i gang. Det har krevd enorm innsats fra alle offentlige instanser. På kort tid ble testkapasitet økt enormt, smittesporingsteam ble etablert, økt tilgang på smittevernutstyr og lignende. Vårt velferdssamfunn har på mange måter bestått en av vår tids største prøvelser.
For å illustrere hvordan en velferdsmiks fungerer i praksis, så er dette med krisehåndtering noe som viser hvor avhengig man er av hverandre i de ulike sektorene og hvordan man spiller hverandre gode. Det er naturligvis mange som fortjener heder for innsatsen som er lagt ned, og her har vi tatt med noen få eksempler på hvordan private helse- og velferdsbedrifter har bistått det offentlige i vår tids største krise i fredstid.
Koronatesting i Oslo
Da koronapandemien begynte å spre seg i Norge, var det klart at det var behov for å ruste opp testkapasiteten. Oslo er – og var – en av de byene i Norge som er hardest rammet. For å nå målet om å teste fem prosent av befolkningen i uken, inngikk Oslo kommune avtaler med flere private aktører. Bare en av disse aktørene alene utgjør om lag 1/3 del av Oslos testkapasitet. Dette har gjort at Oslo har kunnet teste betydelig flere enn hvis de kun hadde gjort dette i egenregi. Det er i dag en betydelig andel av testingen som utføres av private på oppdrag for det offentlige – også i andre kommuner enn Oslo.
Rehabilitering av korona-pasienter
I Norge har de ulike helseforetakene, som for eksempel Helse Nord eller Helse Sør-Øst, avtale med en rekke private og ideelle rehabiliteringsinstitusjoner. Dette er for pasienter som har særlig behov og potensiale for bedring etter sykdom, ulykker, planlagte operasjoner eller behandling av kroniske sykdommer eller som er skrevet ut fra sykehusene. Nesten halvparten av alle pasientene rehabiliteres i private eller ideelle institusjoner i dag. Da pandemien brøt ut og folk ble alvorlig syke, så ble det klart at flere hadde behov for tilpasset rehabilitering. Dette kom raskt på plass takket være godt samarbeid. Et eksempel er Ringen rehabiliteringssenter. I dialog med Helse Sør-Øst RHF ble det utarbeidet og etablert et tilbud til utskrevne pasienter etter covid 19-sykdom som hadde behov for rehabiliteringsopphold. Arbeidet med å få dette på plass ble startet i april 2020 og etter cirka fire uker var første pasient på plass hos Ringen rehabiliteringssenter. Per mai 2021 har de hatt 30 pasienter til koronarehabilitering. Vinteren 2021 har mange rehabiliteringsinstitusjoner fått slike oppdrag fra det offentlige for å sikre rehabilitering av covid19 pasienter som for eksempel trenger å trene opp lungekapasitet etter sykdom.
Kontroll på grensen
31. desember 2020 innførte regjeringen plikt til å teste seg for covid-19 for innreise til Norge fra 2. januar 2021. Storfjord kommune fikk samme dag pålegg fra Helsedirektoratet og Statsforvalteren (nytt nav på tidligere Fylkesmannen) om å innen to døgn, etablere og bemanne teststasjonen i Skibotndalen, fire kilometer fra grensen. Kommunen tok kontakt med Stendi, og det ble raskt avklart at de hadde kompetanse og kapasitet som var nødvendig for denne type innsats. I samarbeid med kommunen, etablerte Stendi en Covid-19-teststasjon ved en av Norges grenseoverganger i nord, som har vært i drift fra 2. januar. Her gjennomfører Stendi obligatorisk test av alle innreisende ved grensepasseringer mellom Finland og Norge. Kommunen understreker at de ikke ville klart å løse oppgaven så raskt uten hjelp.
I tillegg er det viktig å trekke frem den avgjørende innsatsen det offentlige helsevesenet har lagt ned under pandemien. De overnevnte eksemplene er for å illustrere at det er viktig å ha private som kan supplere det offentlige når det er behov. Skal dette være mulig, så må man satse videre på et velferdsmiks-samarbeid – også i fremtiden og ikke bare når det er pandemi.
