En velferdsmiks gjør det mulig at alle kan velge private helse- og velferdsbedrifter uten å måtte betale mer for det. Det gir valgfrihet til alle, ikke bare de rikeste. 

Helse- og velferdssektoren er mangfoldig og komplisert, men vi skal prøve å forklare hvilket system Norge har satset på og som har gitt et oss et av verdens beste velferdssamfunn. Et stikkord er samarbeid. 

Det offentlige er forpliktet til å levere visse tjenester til alle som er bosatt i Norge. Du har for eksempel rett til skolegang, nødvendig helse- og omsorgstjenester, for å nevne noen få. Det finnes to hovedmodeller det offentlige kan sørge for at du får de tjenestene du har krav på: 

1. Offentlige egenregi: 

Det vil si at det er offentlige virksomheter (statlig eller kommunalt) som leverer alle tjeneste selv. Det betyr at tjenesten betales av det offentlige, organiseres i det offentlige og de ansatte er offentlige. Cirka 80 prosent av tjenestene det offentlige leverer til befolkningen i dag skjer i egenregi, ifølge Kåre Hagen, leder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet – storbyuniversitet. 

2. Velferdspluralistisk system: 

Det betyr at det offentlige samarbeider eller kjøper tjenester fra private. Det offentlige har fortsatt ansvaret for faglig forsvarlighet og finansiering av tjenesten med lik tilgang for alle uavhengig av den enkeltes økonomi, men samarbeider med en eller flere private aktører som leverer tjenesten. Man kan si at private bedrifter blir "ansatt" hos for eksempel kommunen. Det er dette samarbeidet som i dag kjennetegner mange av de norske velferdstjenestene. Dette kaller vi en velferdsmiks. 

"Amerikanske tilstander"

Et velferdspluralistisk system blir ofte sammenlignet med et todelt helsevesen og "amerikanske tilstander". Dette er feil. I Norge legger man til grunn at den enkelte borger har en grunnleggende rett til helsetjenester og det offentlige frasier seg aldri ansvaret for tjenesten og er alltid "arbeidsgiver". I USA har ikke dette vært et anerkjent prinsipp. Der er stort sett alle helsetjenestene helprivate, noe som betyr at staten ikke lenger har ansvaret for tjenesten og man må betale for helsehjelpen. Det å kunne betale seg til bedre helsetjenester blir for mange sett på som et todelt helsevesen, der de som ikke har midler må ta til takke med et standardtilbud, mens godt bemidlede mennesker kan kjøpe seg tjenester hos private leverandører. 

Helprivat versus velferdsmiks

Det er et viktig skille mellom helprivate løsninger og private bedrifter som leverer tjenester på oppdrag for det offentlige. Med helprivate løsninger, så må man betale av egen lomme for tjenesten. Dersom en privat leverandør leverer tjenester på oppdrag for det offentlige, så betyr det at du kan velge en privat aktør uten å betale noe ekstra for det. 

La oss ta brukerstyrt personlige assistanse (BPA) som et eksempel og Oslo kommune. Oslo kommune har samarbeid med flere private BPA-leverandører. Det betyr at du som innbygger kan velge mellom flere ulike aktører, kommunalt og privat. Hvis du velger leveranse fra en privat aktør i den sammenheng, så koster det deg ingenting ekstra. Dette er fordi kommunen har en avtale med bedriften, og kommunen tar regningen for deg for at du skal få valgfrihet. Lignende løsninger finnes innen hjemmehjelp, psykiatrisk behandling osv. Det gir valgfrihet til alle, ikke bare de som har penger til å kjøpe helprivate løsninger.

Et annet eksempel er private sykehus eller rehabiliteringsinstitusjoner som tar oppdrag for det offentlig. Ved å ta i bruk all ledig kapasitet, kan det bety at folk kan få raskere behandling for å komme seg tilbake i arbeid eller skole. Det er en vinn-vinn-situasjon for samfunnet, og det motvirker lange køer og letter presset på det offentlige helsevesenet. 

Motvirker todelt helsevesen

I Norge er det mange som frykter et todelt helsevesen. Med et todelt helsevesen mener man at de med mye penger kan kjøpe seg til bedre private tjenester. De aller, aller fleste er enige i at det ikke er en god samfunnsutvikling at man skal måtte være avhengig av å kjøpe seg gode tjenester. Noe av det viktigste i det norske fellesskapet er at folk føler seg trygge på at det er kort vei til lik og profesjonell hjelp, omsorg og støtte, uavhengig av den enkeltes økonomi. 

Velferdsmiks er nøkkelen for å motvirke et todelt helsevesen. I en velferdsmiks får alle, uansett inntekt eller sparekonto, mulighet til å velge private leverandører uten å betale noe ekstra. Dette gir viktig tilgang på kapasitet og kompetanse for det offentlige. Ikke minst valgfrihet til de mest sårbare gruppene. Er du ikke fornøyd med tilbudet du får fra kommunen, så bør du kunne velge en privat tilbyder som kommunen har godkjent på forhånd og få tjenesten levert derfra i stedet. Eller du kan velge bort en privat leverandør til fordel for kommunen.