For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.
Rett før sommeren leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport hvor de er krystallklare på at den totale helseberedskapen avhenger av alle krefter: – Vi bør lytte til kommisjonens anbefalinger og snakke sammen, oppfordrer Aleris.
Vi vet at neste krise kommer. Bare ikke når. Nå står vi også midt i en. Heldigvis ser det ut som ekstremværet i begrenset grad har skapt behov for flere helsetjenester, men i kriser kan det oppstå situasjoner med betydelig behov for helseberedskap som vi så under pandemien.
– For å styrke beredskapen i Norge, må vi tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning – og planlegge sammen, sier administrerende direktør i det private helseforetaket Aleris, som har erfaring med å utføre oppdrag for den offentlige helsetjenesten.
Hun advarer derfor mot at nedbygging av privat behandlingskapasitet vil gjøre oss unødvendig sårbare.
– Da Oslo og Bergen kommune ved starten av pandemien ba oss om å bistå med testkapasitet leverte vi det i løpet av 24 timer. Og da koronasmitten stengte ned øyeavdelingen på Ullevål sykehus, var vi klare til å ta over pasienter. Under – og i tida etter – pandemien har vi bidratt med å behandle og operere pasienter som de offentlige sykehusene måtte avlyse. Det hadde vi ikke klart uten den bemanningen og kapasiteten vi hadde på det tidspunktet, sier Tunold.
Nå er hun bekymret for at deler av dagens helsepolitikk trekker i feil retning som forslaget om etableringsforbud for private aktører og det mye omtalte Avkommersialiseringsutvalget.
– Det er ikke veien å gå for å sikre oss den totale kapasiteten vi trenger som samfunn, verken i unntakssituasjoner som kriser eller i ordinære tider. For at private helseaktører skal være der når krisen rammer – og for å kunne ta unna topper når krisen rammer – kan vi ikke ha rammebetingelser som sterkt begrenser eller kveler private helseaktører. Det vil få store negative konsekvenser for hva vi kan bidra når samfunnet trenger det, sier Tunold.
Eller som Erna Solberg uttalt til Dagens Næringsliv; «Hvis man gjør alt man kan for å bekjempe private aktører fra mandag til lørdag, kan man ikke forvente at de stiller opp på søndag».
Regjeringen oppnevnte 21. januar 2022 en totalberedskapskommisjon for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. På dette tidspunktet var vi ennå ikke gjennom koronapandemien. Og lite visste vi om hva som ventet rundt neste hjørne. I nabolandet Ukraina herjer krigen videre på det andre året. Spenningen i Europa har ikke vært større siden 2. verdenskrig.
I NOU-en «Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid», fremheves det blant annet at endringene i trusselbildet også treffer helseberedskapen og får betydning for utvikling av helsetjenestens kapasitet og innretning.
«Prioriteringsutfordringer i en langvarig beredskapssituasjon har i både 2017 og 2019 blitt løftet frem i Helsedirektoratets overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren», skriver kommisjonen, som har vært ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde.
Totalberedskapskommisjonen peker på at ulike typer helsepersonell, som for eksempel veterinærer og tannleger, kan settes inn på oppgaver som gjør at annet spesialisert personell kan fokusere på sine områder i en krise.
Kommisjonen anbefaler også at: «Det bør sikres at ideelle og private helseaktører, inkludert fastleger, er tett integrert i helseplanverket både lokalt, regionalt og nasjonalt».
Anita Tunold vil mer enn gjerne bidra i et beredskapssamarbeid med det offentlige.
– Vi er helt nødt til å tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning. Vi har ikke råd til å la være å bruke private aktører når krisen rammer, sier hun og peker på at kommisjonen anbefaler at beredskapsavtaler som inngås med private og ideelle virksomheter bør ha vilkår om bistand i kriser og deltakelse i øvelser.
– Det er jeg helt enig i. For at vi skal bli gode i krisetider, må vi øve i fredstid. Finne ut av hvem som har ansvar for hva når det virkelig «smeller» og bruke vår samlede kompetanse.
Videre peker kommisjonen på behov for å sikre forsyningssikkerhet knyttet til både legemidler, vaksiner og medisinsk-teknisk utstyr.
Tunold foreslår at slike beredskapsavtaler blir en del av de regionale helseforetakenes rammeavtaler med private tilbydere.
– Vi så behovet under pandemien. Vi fikk stadig henvendelser, fra både helseforetak og helseregioner, og ble bedt om å rapportere inn hva vi vi kunne bistå med; for det fantes det ikke noen nasjonal oversikt over. Og det gjør det heller ikke i dag. Det viser at vi burde ha bedre dialog også mellom krisene og kjenne hverandre bedre slik at vi enda bedre – og raskere – kan utnytte hverandres styrker når det røyner på, argumenterer Tunold og sier at Aleris ser fram til å bidra både på dette punktet og i den kommende stortingshøringen om totalberedskapskommisjonens arbeid.
